IKEA – kommunikasjonsmessige utfordringer (barrierer)

IKEA fronter sitt arbeid mot FNs bærekraftsmål tydelig gjennom deres egne nettsider, og viser til hvordan de skal jobbe for å bidra til å nå disse innen 2030. Likevel er det nærliggende å tro at denne informasjonen i utgangspunktet treffer mer hos samarbeidspartnere enn kunder, og at fåtallet av kunder besøker IKEAs nettsider for å lese seg opp rundt dette temaet. IKEA er dermed nødt til å benytte seg av andre kanaler når de skal få frem sitt arbeid rundt bærekraft, men de er også nødt til å benytte en annen sjargong enn de gjør gjennom nettsidene sine. Dette må de gjøre for å komme seg forbi ulike barrierer som jeg kommer tilbake til senere i dette innlegget.

Tar vi bærekraft til oss?

For mange er det utelukkende positivt at en bedrifter har fokus på bærekraft, og mange forventer det hos de ulike bedriftene. Med et slikt fokus kan det virke som om at vi idag skal heie frem de virksomhetene som har bærekraft i fokus, for å ta hensyn til fremtidige generasjoner. Likevel mener Pål Rasmus Silseth at selv om folk snakker varmt om bærekraft og å handle bærekraftig, så blir det med praten hos de fleste.
Det kan være flere grunner til dette, men jeg skal ta for meg virksomheters kommunikasjon. Fordi det er lett for mange bedrifter at de selv går inn i en felle der de føler de har stort fokus på bærekraft, men likevel ikke klarer å formidle dette til kundene. Jeg har allerede vært inn på hvordan IKEA på sine nettsider har masse informasjon om hvordan de jobber for å nå bærekraftsmålene. Hvis dette er den eneste måten de kommuniserer om bærekraft til kunden kan dette være et eksempel på teorien om «The awareness trap».

The awareness trap

The ‘awareness’ trap er en teori som baserer seg på at mange virksomheter forventer at forbrukerne vil handle med bakgrunn i den kunnskapen og informasjonen de allerede har, eller at de skal se reklamene våre om bærekraft og ta dette til seg. De færreste av oss klarer å gjøre nettopp dette, fordi vi i vår hverdag har så mange andre ting å fokusere på at dette bli bakgrunnsstøy. Vi mennesker klarer bare ta til oss en viss mengde informasjon, og de fleste valgene vi tar er basert på automatikk.

Ikea magazine
Bildet hentet fra www.unsplash.com

Barrierer for kommunikasjon

I forelesning om bærekraft og kommunikasjon med foreleser Cecilie Staude nevnte hun fem kommunikasjonsmessige utfordringer (barrierer) som forsker Per Espen Stoknes har identifisert:

  1. Det oppleves langt borte for oss
  2. Folk er lei av dommedagsvarsler
  3. Det er en konflikt mellom hva vi vet og hva vi gjør
  4. Vi bruker fornektelse som selvforsvar
  5. Vår egen identitet – vi leter etter informasjon som bekrefter egne verdier

De to barrierene jeg skal fokusere på i IKEAs kommunikasjon er: 1. Det oppleves langt borte for oss og 5. Vår egen identitet – vi leter etter informasjon som bekrefter egner verdier.

Når det gjelder barriere 1. Det oppleves for langt borte for oss er det viktig å ha fokus i kommunikasjonen på ting som er nærme og lokalt for kundene. Det vil si at tiltak som vil bidra til å hjelpe miljøet blir presentert på en måte som gjør at kunden klarer å relatere til det. I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om hvordan IKEA kommuniserer blant annet gjennom Instagram, der de demonstrerer hvordan et nytt servantbatteri til vasken kan spare både miljøet og egen lommebok.
Når de i sin kommunikasjon kombinerer kunnskap om bærekraft i forbindelse med reklame for hjemmeinnredning vil det gjøre det lettere for kunden å relatere seg til dette.

Skjermbilde fra IKEAnorges Instagram

Når det gjelder barrieren 5. Vår identitet -vi leter etter informasjon som bekrefter egne verdier bør vi fokusere på at kunden relaterer seg og lytter til likesinnede. Det vil si at IKEA kan kommunisere at de man ser på som likesinnede får opp samme forslag til hjemmeinteriør. Ved bruk av Collaborative filtering og Content-based kan man foreslå bærekraftig innredning til kunder, fordi likesinnede mennesker også har sett på disse produktene. Gjennom sosiale medier kan de også tydeliggjøre dette ved å bruke vanlige mennesker i deres kommunikasjon.

Hvordan kommunikasjon føler du kan bidra til å komme deg over dine barrierer?

Kilder:

https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2019/06/velger-du-barekraftige-varer/

https://sustainablebrands.com/read/stakeholder-trends-and-insights/the-awareness-trap-why-most-companies-are-failing-to-change-consumer-behaviour

https://towardsdatascience.com/intro-to-recommender-system-collaborative-filtering-64a238194a26

IKEA – Bruk av sosiale medier for å endre holdnings- og adferdsendringer

IKEA jobber kontinuerlig med bærekraft i hele bedriften. I tillegg til at de gjør dette for å jobbe for å nå FNs bærekraftsmål, er det også et nyttig markedsføringstiltak ved at de mest bevisste forbrukerne og samarbeidspartnerne oppfatter IKEA som mer attraktiv. For å få gjennom de ulike tiltakene er det viktig for dem å benytte seg av de kanalene der forbrukerne og samarbeidspartnerne oppholder seg.

Det er viktig å planlegge hvordan man skal kommunisere til sine kunder og samarbeidspartnere. Markedskommunikasjon handler om å differensiere dine produkt/tjenester gjennom å fange forbrukernes oppmerksomhet, informere forbrukerne ved å lære dem noe og påvirke holdningene deres slik at det utløser en adferd som f.eks. kjøp eller andre handlinger.
For at man skal klare å gjennomføre dette er det viktig at man har en kundegruppe som er interessert i å endre holdningene sine gjennom læring. Det vil si at man må velge hvilke kanaler man tar i bruk når man skal gjennomføre ulike markedsføringstiltak.
Det er fire forutsetninger for at markedskommunikasjon om bærekraft skal ha effekt for IKEA.

  • Kjennskap
    – Kunden og samarbeidspartnerne må forstå hvorfor det er viktig med bærekraft.
  • Kunnskap
    – Kunden og samarbeidspartnerne må forstå hvorfor ditt produkt er ulikt fra andres, spesielt når det kommer til bærekraft.
  • Holdninger og følelser
    – Målgruppen må ha positive responser for budskapet.
  • Adferd
    – Som et resultat av dette må det utløse en handling.

Bærekraft er et litt vanskelig tema, dette fordi de fleste sier at de ønsker å være og kjøpe mer bærekraftig, likevel mangler det fremdeles betalingsvilje til kjøp av bærekraftige løsninger.

Hvilke kanaler skal man velge?

IKEA er allerede veldig aktiv ved bruken av sosiale medier for å kommunisere om bærekraft til sine kunder og samarbeidspartnere. De bruker Instagram, Facebook og Twitter med kontoer som flere land, som f.eks. i tilfellet over hvor de på Twitter heter @IKEANorge. De benytter sosiale medier til å legge ut bilder og videoer av inspirasjon til hvordan man kan innrede i hjemmet, samtidig som de legger ut bilder av produkter som kan bidra til å redde miljøet og samtidig kan spare forbrukeren for fremtidige utgifter. Bilder fra Instagram med eksempler på dette ser slik ut:

Skjermbilde fra IKEAnorges Instagram
Skjermbilde fra IKEAnorges Instagram
Skjermbilde fra IKEAnorges Instagram

Hvordan skal vi bruke sosiale medier for holdnings- og adferdsendring?

For å nå ut med vår markedskommunikasjon er det viktig at vi skaper kjennskap og kunnskap om våre bærekraftstiltak gjennom sosiale medier. Vi skal ha fokus på at å skape holdnings- og adferdsendringer ikke kommer av seg selv, og vi er derfor nødt til å være aktiv på diverse sosiale medier med våre tiltak. Vi skal benytte sosiale medier til å spre ulike markedsføringstiltak til kundene og samarbeidspartnere, samtidig som vi legger med diverse kundefordeler våre bærekraftstiltak fører med seg, slik at vi opprettholder attraktvititeten.
På den måten skal vi overbevise flere om å velge bærekraftig i fremtiden.

Kilder:

https://www.ledernytt.no/hva-paavirker-integrasjon-av-baerekrafthensynet-i-salgsarbeidet.6218555-349898.html

Sosiale medier IKEA:
https://www.facebook.com/ikeanorge/
https://www.instagram.com/ikeanorge/?hl=nb
https://twitter.com/IKEANorge

IKEA og FNs bærekraftsmål

Vi har startet med neste modul i valgemne digital markedsføring ved Høyskolen Kristiania, og er allerede godt i gang med forelesningene i temaet sosial kommunikasjon – i et bærekraftsperspektiv, som holdes av Cecilie Staude.

I forbindelse med eksamen skal vi i denne modellen levere en oppgave i gruppe, der vi skal utvikle en kommunikasjonsplan for en selvvalgt virksomhet. Sammen med medstudent Erling Aalvik skal vi skrive om IKEA og ta for oss hvordan de jobber for å nå flere av FNs bærekraftsmål. I tillegg til dette skal vi hvordan de benytter bærekraft i sin markedskommunikasjon og hvilke kanaler de bruker for å kommunisere. Vi skal ta for oss hva IKEA gjør for øyeblikket og hva vi mener er mest bransjerelevant for å bidra til å nå bærekraftsmålene. Nedenfor skal jeg ta for meg hvilke av FNs bærekraftsmål og delmål som Erling og jeg mener er de mest bransjerelevante.

Hva er FNs bærekraftsmål?

FNs bærekraftsmål er verdens felles plan om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Det finnes 17 bærekraftsmål og hver av disse har også delmål, der hver enkelt har sin beskrivelse av hvordan man kan bidra til dette. På denne måten er det enkelt for virksomheter å se hvordan de kan bidra gjennom sin bransje for at man skal kunne nå disse målene innen 2030.
Mange store bedrifter har satt seg tydelige mål for hvordan de skal kunne bidra til ett eller flere av disse målene. Å være bærekraftig har gått fra å være et valg til å bli en nødvendighet for å bli valgt av samarbeidspartnere og den bevisste forbrukeren, men også hvis man skal nå disse målene. Under ligger en grafisk fremvisning av de 17 bærekraftsmålene.

Skjermbilde fra FNs hjemmebilder

IKEA

IKEA er en global leverandør av hjemmeinnredning og baserer seg på å produsere praktiske og nyttig hjemmeinnredning. Deres modell fokuserer på å være prisdifferensiering slik at folk flest har mulighet til å kjøpe produktene deres, som gjør at de tiltrekker særlig yngre kundegrupper.

En av grunnenen til at vi valgte IKEA når vi bestemte hvilken virksomhet vi skulle ta for oss var at de allerede er svært opptatt av bærekraft og bærekraftsmålene. Blant annet gjennom deres program People & Planet Positive, som de startet i 2012, der de har stort fokus på bærekraftsmålene og hvordan de kan være med på å bidra for å nå disse. Denne langsiktige visjonen er at man skal imøtekomme behovene til dagens generasjon, uten å ødelegge for fremtidige generasjoner. Vi mener også det er mulig for IKEA å bidra på andre måter, som vi vil presentere i besvarelsen vår.

IKEAs program People & Planet Positive representerer deres interne mål og ambisjoner for å nå FNs bærekraftsmål, og er deres bidrag for at disse målene skal nås innen 2030. Programmet inneholder tre fokusområder som IKEA mener er de tre største utfordringene for deres bransje.
Programmet inneholder disse tre fokusområdene:

  1. Sunn og bærekraftig livsstil
  2. Sirkulasjon og klimapositiv
  3. Rettferdighet og likestilling

Likestilling og mangfold

«By 2030 our ambition is to create a positive social impact for everyone across the IKEA value chain»

IKEA mener at alle har rett til å bli behandlet rettferdig og få de samme mulighetene, uansett kjønn. De har derfor innen 2022 forpliktet seg til å nå likestilling i hele IKEA-kjeden – over hele verden. Dette for å sikre mulighetene til alle, uansett kjønn, slik at alle har like muligheter. De ønsker å nå 50/50 kjønnsbalanse i alle land, uansett stilling og nivå, i alle butikker så vel som styret.
I tillegg til dette mener IKEA at alle har rett til lik betaling for samme arbeidsoppgaver. De er medlem av «Equal pay international Coalition» (EPIC) og har lovt å sikre lik lønn for likt arbeid til alle i organisasjonen.

IKEA ser også på mangfold som en viktig oppgave. IKEA sier selv at de som handler hos dem har ulik kultur, hudfarge, språk og nasjonalitet, og de mener derfor at dette også burde gjelde for de som jobber hos dem. De mener at hver enkelt medarbeider tar med seg noe nytt til IKEA, og at et team med ulik bakgrunn bidrar til å føre IKEA fremover. De jobber derfor bevisst for at arbeidsmiljøet skal være mangfoldig og inkluderende, slik at alle skal kunne få være seg selv.

Dette står i tråd med FNs bærekraftsmål 5: Likestilling mellom kjønnene ved fokus på delmål 5.1: «Gjøre slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden.» og delmål 5.5: «Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer i beslutningsprosessene i det politiske, økonomiske og offentlige liv. «

Gjennom dette vil de også bidra til bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst. Som vises gjennom delmål 8.2: «Øke den økonomiske produktiviteten gjennom diversifisering, teknologisk modernisering og innovasjon, blant annet med vekt på lønnsomme og arbeidsintensive sektorer.» og delmål 8.4: » Til og med 2030 gradvis å bedre utnyttelsen av globale ressurser innenfor forbruk og produksjon, og arbeide for å oppheve koblingen mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser, i samsvar med det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, der de utviklede landene går foran.»

«Vi blir energiuavhengige»

IKEA har innsett at klimaendringene er en realitet og er klar over at elektrisitet fra fossilt brennstoff er en av grunnene til dette. Selv om ren energi er tilgjengelig er IKEA klar over at dette er kostbart.

«Løsningen ser du på himmelen. Så la oss alle ta utfordringen sammen.»

Derfor er IKEA innstilt på å bidra i kampen mot klimaendringen og har besluttet at de innen 2020 skal være energiuavhengige, ved å produsere like mye fornybar energi som de selv bruker.
De har installert 750 000 solcellepaneler, så langt, på varehusene deres og andre bygg. I tillegg til dette vil de oppfordre deres kunder til å bidra til dette ved å tilby produkter og tjenester som gjør det lettere å leve mer bærekraftig, blant annet ved å tilby solcellepaneler til kundene.

Ved å selv bidra til dette og i tillegg tilby disse tjenestene og produktene vil de i trå bidra med å nå bærekraftsmål 7: Ren energi for alle og spesielt delmål 7.1: «Innen 2030 sikre allmenn tilgang til pålitelige og moderne energitjenester til en overkommelig pris.» og delmål 7.2: «Innen 2030 betydelig øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk.»

De bidrar også til å nå bærekraftsmål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon og bærekraftsmål 13: Stoppe klimaendringene gjennom delmål 12.2: «Innen 2030 oppnå en bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser.», delmål 12.5: «Innen 2030 betydelig redusere avfallsmengden gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk.», delmål 13.1: «Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land.» og delmål 13.3: «Styrke enkeltpersoners og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samt styrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dette.»

Hva skal IKEA oppnå innen 2030?

Som vi kan se i teksten over har IKEA allerede planlagt flere tiltak til hvordan de skal bidra til å nå FNs bærekraftsmål. I tillegg til disse har IKEA satt seg flere mål som de ønsker å gjennomføre innen 2030.
Her er noen eksempler som IKEA selv har på sin hjemmeside:

• Designe produkter ut fra sirkulære prinsipper og av fornybare og gjenvunnede materialer. 
• Fjerne alle engangsartikler i plast innen 2020. 
• Redusere det samlede klimavtrykket med i gjennomsnitt 70 % per produkt. 
• Utslippsfri hjemlevering senest 2025. 
• Gjøre det enklere å ta vare på og gi IKEA-møbler et nytt liv.
• Strekke oss mot 100 % fornybar energi (strøm, varme, kjøling og annen brensel) i all produksjon.

IKEA har dermed store visjoner for hvordan de skal bidra til å nå FNs bærekraftsmål og det er nærliggende å si at de har store ambisjoner om å bidra for å nå flere av disse målene innen 2030.

Kilder:

https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal
https://about.ikea.com/en/sustainability
https://www.ikea.com/ms/no_NO/pdf/sustainability_report/IKEA%20Sustainability%20Strategy_People%20%20Planet%20Positive.pdf

Google Power Search

Tilgangen vår til informasjon er bare et par tastetrykk unna. Å «Google» noe er nærmest blitt et verb i Norge, og det er stort sett den søketjenesten det fleste oss av benytter oss av.
De fleste av oss ser på oss selv som kapabel til å søke på internett etter informasjon. Men er det nødvendigvis slik?

Hvordan er det man kan utnytte seg best mulig av Google og hva kan man gjøre for å bryte ut av egen «filterboble»? I kurset Google Power Search, som jeg nylig gjennomførte etter oppfordring fra foreleser Arne Krokan, fikk jeg en innføring i hvordan jeg kan benytte meg av søkemotoren i Google for å få det mest relevante svaret jeg er ute etter når jeg søker.

black Android smartphone showing google site on white surface
Bildet hentet fra www.Unsplash.com

Hva er Google Power Search?

Google Power Search er et gratis kurs som ligger tilgjengelig digitalt på nett, som man kan gjennomføre når som helst. Kurset inneholder grunnleggende informasjonn om hvordan Søkemotoren til Google fungerer og det vises til flere måter man kan søke effektivt på internett.
Kurset er delt opp i seks deler som inneholder videoer, praktiske oppgaver og midtveis og avsluttende prøve.

person typing on gray and black HP laptop
Bildet hentet fra www.Unsplash.com

Fem tips til å effektivisere hvordan du søker

  1. Å søke i teksten
    Hvis man søker etter informasjon og ender opp på en artikkel som inneholder flere sider, kan man forenkle sin søkeprosess ved å søke etter det/de ordene vi er på utkikk etter. Ved å trykke «Ctrl» + F på en PC eller «cmd» + F på en Mac vil du få opp et like søkevindu hvor du kan taste inn det ordet eller setningen du er på jakt etter. Ved å gjøre dette korter du ned tiden man bruker på å finne den informasjonen man er ute etter.
  2. Å ekskludere ord i søket
    Når man søker etter informasjon vil man opp flere alternativer til nettsider om det man leter etter. I ditt søk er det kanskje noen sider eller ord du ønsker å utelukke og dermed ikke få opp ved dine søk. Dette kan du enkelt gjøre ved å sette et minustegn foran det ordet eller nettsiden man vil ekskludere.
    For eksempel hvis man søker «brus -Cola» vil man få opp forslag om diverse brus, utenom Cola.
  3. Søk etter bilder
    Når man søker etter bilder er det ikke alltid sånn at vi finner nøyaktig det vi leter etter. Men med et par enkle justeringer i søkingen din kan dette endre seg. Jeg skal vise ved et eksempel når man søker på «IPhone».
    Bilde 1. viser hva man får opp når man søker på «IPhone». Den øverste linjen er butikk, mens de under viser bilder av telefoner. Hvis man i utgangspunktet var ute etter noe annet, f.eks. et bilde av en gul IPhone kan man gå på «verktøy», velge «Farge» og dermed trykke på gul (som vist på bilde 2.).
    Videre kan man også gå til «type» og velge om man ønsker dette bildet som f.eks. en gif (som vist på bilde 3.)
    Hvis man ønsker å bruke dette bildet til egen hjemmeside, men usikker på om du har rettighet, kan man gå på «brukerrettigheter» og så til «merket for gjenbruk» (som vist på bilde 4.).
    Disse bildene kan man fritt bruke som man ønsker.
Screenshot fra Google.
Screenshot fra Google.
Screenshot fra Google.
Screenshot fra Google.

4. Benytte Googles muligheter
Når man søker i Google blir man i utgangspunktet først sendt til søkeresultatet i tekst, men mindre man har trykt noe annet. Det kan være nyttig å benytte seg av de andre mulighetene som google tilbyr ved søk. For eksempel når man søker på «fotball» vil man først opp informasjon om det (som vist på bilde 1.).
Videre fra dette kan man eksempelvis shoppe produkter som er relevant for søket ditt, i mitt tilfelle for fotball (viser til det på bilde 2.).
Man kan også finne relevante bøker til temaet ved å trykke «mer» og «bøker» (som vist på bilde 3.)

Screenshot fra Google.
Screenshot fra Google.
Screenshot fra Google.

5. Søk med bilder
Google innehar faktisk en funksjon der man kan søke med bilder. Dette gjør at hvis man kjenner igjen en logo til et merke, eller lignende, men har glemt navnet vil man kunne legge inn bildet av det, og dermed få opp informasjon. Trykk på «bilder» og gå til søkefeltet. der får du opp et ikon av et kamera der det står «søk med bilde» hvis man holder over (se bilde 2.). Trykk på den og vel om man vil legge til med lenke eller laste opp et bilde (se bilde 3.). Jeg brukte et bilde av skuespiller Robert Downey Jr. og etter å ha lastet opp et bildet av han fikk jeg opp det som vises i bilde 4.

Screenshot fra Google.
Screenshot fra Google.
Screenshot fra Google.
Screenshot fra Google.

Hvordan jeg vil bruke dette

Før jeg tok dette kurset trodde jeg at jeg var god på å «Google» meg frem til informasjon. Men etter dette kurset skjønner jeg at det var og er fortsatt mye nyttig informasjon jeg kan bruke til selv noe så enkelt som å søke på Google. I fremtiden vil jeg ha dette i bakhodet når jeg søker etter informasjon.

Kilder

https://coursebuilder.withgoogle.com/sample/course

Google

Refleksjonsnotat om bloggen

Blogging uten erfaring

Dette faget fikk en bråere start enn det jeg ellers har vært vant til under min studietid ved høyskolen Kristiania. Ettersom vi gikk rett i bloggskriving var det ingenting å vente på, og fordi det ble stilt tidsfrist for hvert innlegg var dette også noe man ikke kunne sluntre unna med.
For meg, som har svært liten erfaring med å blogge, var dette først og fremst en test ved at man må kaste seg i det. Dette var jeg smertelig klar over, men det ble likevel brukt lang tid på å sette opp blogg og før hvert innlegg ble publisert. Etter hvert som man ble vant til å legge ut blogginnlegg og man ble tryggere, ble det mye artigere å blogge, og det som i starten var en «frykt» for å ikke levere i tide, ble til en motivasjon til å lære mer om faget.

Et spennende kurs

Litt om faget: fra første semester så jeg meg ut digital markedsføring som valgfag, og det har foreløpig innfridd forventningene. Forelesningene har vært interessante, spennende og litt skremmende for hva som venter oss i fremtiden. Foreleser Arne Krokan er en dyktig formidler og han er flink til å involvere klassen og skape engasjement, til tross for lange forelesningsdager.
I tillegg ble det supplert med gjesteforeleser Stig Martin Fiskå, som var veldig spennende og gav en liten pekepinn og oversikt for hvordan de store firmaene jobber.

Temaer som fanger oppmerksomheten

Å skrive blogginnlegg om ulike tema har gjort at man aktivt har lært underveis i prosessen, og det at vi måtte skrive blogginnlegg om Blockchain, før forelesningen om temaet, gjorde at jeg skjønte mer under forelesningen.
Fremtiden kommer til å inneholde kunstig intelligens, plattformer og nye forretningsmodeller, og det er viktig å akseptere dette, selv om det kan virke litt skremmende.

Det var mange temaer som var spennende og lærerike i dette kurset. Blant disse ble jeg interessert i å lese mer om filterboble og ekkokammer og hvordan disse påvirker hvordan vi får informasjon på nettet. I dette blogginnlegget dro jeg sammenligning til hvordan media oppførte seg som «gatekeepers» før i tiden, ved å bestemme hva som skulle komme på trykk.
Et annet tema som fanget oppmerksomheten min var blockchain. Dette var et nytt begrep for meg, og et relativt komplisert. Dette var et tema jeg følte jeg kunne ha skrevet mye mer om, men kompetansen og tiden strakk rett og slett ikke til.

Alt i alt var dette et spennende kurs, som jeg følte jeg lærte mye av. Det var også en fin måte å eksponere seg selv om nett, ved å blogge og å dele disse innleggene på sosiale medier, og da primært LinkedIn.

Mitt arbeid digitalt

I forbindelse med mitt fjerde semester ved høyskolen Kristiania har vi gjennom valgemnet digital markedsføring skrevet blogg gjennom januar. I disse blogginnleggene har vi måtte skrive om relevante tema for vår utdannelse, og hvordan fremtiden ser ut med tanke på fremtidig teknologi og den digitale verdenen.
Jeg har personlig lite erfaring med blogging fra før, så dette ble for min del en helt ny oppgave. Likevel var det betryggende at vi fikk relevante tema å skrive om. Dette betydde at jeg slapp å finne nye ting å skrive om hver gang, men også at det lå veldig mye informasjon om disse temaene ute på nettet.
For det er veldig enkelt å tilegne seg informasjon gjennom nettet.

Informasjon på sosiale medier

https://images.unsplash.com/photo-1535303311164-664fc9ec6532?ixlib=rb-1.2.1&ixid=eyJhcHBfaWQiOjEyMDd9&auto=format&fit=crop&w=634&q=80
Bildet hentet fra www.Unsplash.com

Sosiale medier er en mulighet til å dele informasjon med andre på. På grunn av nettverkseffekter, som oppstår når hver nye bruker på en tjeneste skaper verdi til nåværende deltakere. Det oppstår en eksponentiell vekst ved at våre forbindelser «liker», kommenterer eller deler informasjon, slik at det spres videre.
Personlig er jeg ikke veldig ivrig på å dele ting på sosiale medier, og er mer det man kaller en «lurker» på heltid. Jeg har tidligere følt at Facebook og lignende sosiale medier er unødvendig og tidsstjelende, så hvorfor føler jeg likevel et behov for å benytte meg av sosiale medier?

Sosiale medier – et nødvendig onde?

Jeg har til gode å oppleve noe negativt ved å benytte meg av sosiale medier, så med unntak av at det tar mye av tiden min, som forsåvidt er selvforskyldt. Likevel føler jeg at jeg ikke klarer meg uten på grunn av informasjonsdeling som foregår på nett.
De fleste kollokvie-, jobb-, idrettslag- og familiegrupper benytter seg av sosiale medier, og helst Facebook til informasjonsdeling.
Derfor er man «nødt» til å være på disse tjenestene for å få med seg den informasjonen som blir delt av andre, men også hvis man må dele informasjon med andre.

assorted-color social media signage
Bildet hentet fra www.unsplash.com

Twitter – nyheter og humor kombinert

Jeg nevnte tidligere i teksten at jeg er en «lurker» på sosiale medier, og dette er nok aller tydeligst på Twitter. Jeg bruker Twitter som en informasjonskilde og en enkel måte å lese seg opp på saker som interesserer meg. Fordi man velger selv hvem man vil følge, kan man indirekte velge hvilke nyheter man får opp.
For min egen del har jeg valgt en kombinasjon av nyhets-og sportsjournalister og noen humorsider.

Twitter er også en side jeg benytter meg av for å videredele informasjon med bekjente eller andre følgere. «like» eller «retweet»-funksjonene gjør at man «deler» det videre på sin egen profil, eller at jeg bruker delingsfunksjonen, slik at jeg kan dele innhold fra Twitter til andre sosiale medier med venner.

Den digitale profilen

Ved å bruke sosiale medier og være aktiv skaffer man seg et nettverk. På Facebook kalles disse for «venner», men hvor mange av de man er venn med på Facebook, er man venn med i virkeligheten? Andre sosiale medier har andre måter å dele dette inn etter. Instagram og Twitter bruker «følger», slik at man kan følge noen, uten at de følger deg tilbake. LinkedIn er tilnærmet likt Facebook, men her kaller man det for «forbindelser». Vet å benytte seg av alle disse ulike sosiale mediene utvider man nettverket sitt, og dermed skaper man seg en digital profil som folk legger merke til.

Nettverk er en fin måte å komme i kontakt med de riktige folkene, som til slutt gjør at man ender opp med sin drømmejobb.

The business model canvas – et godt hjelpemiddel

Screenshot fra medium.com – business model canvas

Hva er business model canvas?

Business model canvas er en modell som hjelper deg med å forstå hvordan din bedrift fungerer. Hvem er dine kunder, hva kan du tilby dem og hvordan skal man nå ut til kundene med våre produkter?
Det er viktig at lederne i bedriften vet hvem kundene er, hvis man skal lage nye produkter eller tjenester er det viktig at vi har en oversikt over hva kundene kan forvente og det er en god måte å starte en strategi på.

Det er en modell som er delt opp i ni ruter, og selv om bildet ovenfor beskriver hva hver enkelt rute inneholder, er det en litt annen rekkefølge på modellen. De ni rutene er alle med på å beskrive hvordan det burde se ut når en bedrift utformer en god strategi, men det er viktig at disse jobber sammen.

Hva betyr hver rute?

Rutene er delt inn etter denne rekkefølgen og jeg skal beskrive hver av de også:

  1. Customer segment – Her er alle i ditt segment som du skaper verdi til, eller lettere forklart, alle de du leverer et produkt eller en tjeneste til. Det er viktig at man har godt oversikt over hvem kundene våre er, ut i fra hvilket segment de er i.
  2. Value proposition – Hva er produktet eller tjenesten din? Hvordan verdi klarer du å skape for kundesegmentet ditt? Hvilken jobb gjør du for kundene dine?
  3. Channels – Her inngår det hvordan du prater med kundesegmentet ditt og også hvordan du leverer produktet eller tjenesten til kunden din. Er det fysisk må man ha god logistikk, er det digitalt krever det færre folk.
  4. Customer relationships – Hvordan forhold har man til kundene sine? Et godt forhold er viktig for å kunne veldikeholde et god fremtidig samarbeid. For mindre bedrifter er dette ekstra viktig, da dette kan være det som vipper kunden over til dem.
  5. Revenue streams – Hva er dine største inntekter og hvordan skaffer man seg disse? Hvordan måte er det mest effektiv å få kunden til å betale på.
  6. Key activities – Hva er det du gjør hver dag som gjør at bedriften går rundt? Det viser hvilke eiendeler som er de viktigste for bedriften.
  7. Key resources – Hva er de viktige ressursene til bedriften? Er det menneskene som jobber der, maskinene man bruker, kunnskapen som er der, pengene man har, eller pengen man skal få inn? Sier noe om hva man trenger for å levere bra.
  8. Key partners – Er hvem man kan, og bør, samarbeide med. Det er de viktigste samarbeidspartnerne, ikke leverandører.
  9. Cost structure – Hva er kostnadene man har forbundet med driften?

Man kan se en beskrivelse av det i denne videoen:

The business model canvas

Mine tanker

Personlig har jeg ikke vært borti denne modellen før nå, men etter å ha satt meg inn i den virker det som en veldig fornuftig modell å bruke når man skal lage en modell for strategien til bedriften. Mest av alt mener jeg det er en veldig oversiktlig modell, som er lett å forholde seg til.

Kilder:

https://www.businessmodelsinc.com/about-bmi/tools/business-model-canvas/

https://medium.com/netlife/bli-en-canvaser-p%C3%A5-5-minutter-b5b32f329ff3

Blockchain – løsning på en utfordring?

Hva er blockchain, hva brukes det til og hvorfor kan det være en løsning på noen av dagens utfordringer? I dette innlegget skal jeg skrive om blockchain.

Blockchain Advertisement
Bildet hentet fra Pexels.com

Hva er blockchain?

Blockchain, eller blokkjeder på norsk, kan i enkelhet kalles en logg. Loggen består av flere blokker som inneholder informasjon. Det som skiller blockchain fra annen teknologi er at fremfor at informasjonen ligger på én plass, eller at det må sendes til og fra alle aktørene som er involvert, har alle i kjeden tilgang til informasjonen og får beskjed når noe endres i den eller når nye elementer blir lagt til. Alle parter må godkjenne endringer før prosessen kan gå videre. Dette er den uavhengige revideringen av blockchain og er med på å utelate tredjeparter som banker, saksbehandlere eller offentlige register eller jurister.

Blockchain er en samling av informasjon som blir samlet i blokker. Disse blokkene blir koblet til andre blokker i en kronologisk rekkefølge, som danner en kjede av blokker med informasjon, som er avhengig av hverandre. Den første blokken kalles for «Genesis block»

Hvordan fungere blockchain?

Fordi man utelater tredjeparter i blockchain er man avhengig at deltakerne snakker direkte til hverandre. Dette kalles for Peer-to-peer (P2P). I hver gruppe har den enkelte deltaker en kopi av informasjonen i blokkjeden, og det dannes et nettverk mellom de som skal inneha blokkjeden, uten involvering fra en sentral autoritet, som er en grunn til at dette kan være bedre enn det tradisjonelle systemet. Fordi det er spredd til flere deltakere i nettverket, hvor alle har hver sin kopi, er det svært vanskelig å endre på, eller «tukle» med informasjonen i blokkjeden. Den er sikret gjennom kryptografi.

I tillegg til dette er det kun mulig å legge til informasjon, og ikke fjerne informasjon som ligger der fra før.

En node, eller nav på norsk, er et knytepunkt i datanettet og her starter transaksjonen med en privat kode. Transaksjonen representerer ulike handlinger i blokkjeden. Transaksjonen blir spredd gjennom en «gossip protocol«, før hver «peer» må godkjenne dette på bakgrunn i forhåndsbestemte kriterier. Så fort dette er gjort vil den nye blokken legges til i blokkjeden, og linkes sammen gjennom kryptografi. Den nye blokken bekreftes gjennom en «hash pointer«. For hver nye blokk som legges til transaksjonen bekreftes på nytt.

Kan dette løse en utfordring?

Personlig mener jeg dette kan løse en utfordring i helsevesenet. Det er vanskelig for flere helesystemer å snakke sammen om sensetiv informasjon vedrørende en pasient. Papir, mail eller at det er regulert gjennom en offentlig tredjepart kan være risikofylt, og dermed mener jeg at blockchain kan være en god måte å løse dette på. Ved at en fastlege kan legge til noe i pasientjournalen slik at sykehuset kan se dette, vil det forenkle deres jobb og oppfølging av pasienten.

Blue and Silver Stetoscope
Bildet hentet fra pexels.com

Kilder:

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www.igi-global.com/dictionary/nosql-databases/39029

https://medium.com/coinmonks/what-the-hell-is-blockchain-and-how-does-it-works-simplified-b9372ecc26ef

Filterbobler og ekkokammer

Før var media såkalt «gatekeepers». TV, radio, aviser og magasiner gjorde at de bestemte hva vi fikk se. De presenterte oss for det de trodde vi ville like og det de syns var viktig. Mediene satte agendaen, alle fikk samme informasjon og det var vanskelig å vite om det var «fake news» eller ekte. Så kom World wide web og den vanlige borger kunne selv finne frem til all informasjon man ønsket. Men ble det egentlig slik?

newspaper article lot
Bildet hentet fra Unsplash

Hva er filterboble og ekkokammer?

Filterboble er en systematisk, individuelt tilpasset avgrensning av informasjon og opplevelser på internettet, som gjør at brukere mottar ensformig data og stagnasjon. Det oppstår når en algoritme på en nettside sorterer informasjon om hva en person søker på, basert på hver enkelt person. Litt enklere forklart vil det si at man får mer av det man søker etter. Hvis man liker videoer av søte katter, vil Facebook-feeden din fylles opp med lignende videoer. Desverre fungere dette også andre veien. Det betyr at hvis man søker på artikler med negativt innhold så vil man få flere av disse.

Dette kan medføre splittelse i samfunnet. Når man kun blir eksponert av én side av saken, vil samfunnet deles i to. Når publikum kun ser sin side av saken, og ikke den andre parts, kalles det for ekkokammer-effekt. I tillegg til splittelse sørger det også for at man aldri blir eksponert for annen informasjon en den man selv liker. Derfor vil man aldri kunne tilegne seg annen informasjon og få informasjon som kan utfordre og utforske vårt syn på verden.

Dette fører meg tilbake til innledningen min. Slike filterbobler og ekkokammer-effekter sørger for at mediene kan være med på å «bestemme» hva vi skal se. Til tross for at algoritmer bidrar til at vi får mer informasjon om det vi liker, eller misliker, kommer man seg ikke ut av komfortsonen sin. Bildet under illustrerer dette ved å vise at man blir «stengt inne» i sin boble av de mediene man benytter seg av, og at det man ikke vil se blir holdt utenfor. For å utfordre dette burde man lære seg å søke etter ikke bare det som er relevant for oss, men også det som er viktig, ukomfortabelt, utfordrende og inneholder andres synspunkt.

Screenshot fra Beware online «filter bubbles» | Eli Pariser – laget av TED

Ekkokammer og falske nyheter

I et ekkokammer ligger listen lavere for hva som er falske nyheter. Det er vanskelig å komme gjennom med fakta her, fordi få tør, vil eller makter å nå gjennom disse ekkokammerene. Dette gir store ringvirkninger hvordan negative saker og falske nyheter spres, helt ukritisk, i ekkokammeret. Måten man søker etter informasjon på, og hvor kildekritisk man er, er med på å forebygge ekkokammeret. For mange er det enkelt å holde seg til sitt nettverk uten å tilegne seg ny informasjon, men hvis man skal utvikle debatten og ha et flersidig synspunkt, bør man utforske i større grad hva som er sant og hva som ikke er det.

Kilder:

https://snl.no/filterboble

Ted talk med Eli Pariser om filterboble og ekkokammer

Spotify – Den musikken du ønsker, når du vil

I dette innlegget skal jeg fokusere på plattformtjenester og hvordan bruken av disse har bidratt til å senke transaksjonskostnadene våre. Men hva er egentlig plattformtjenester? Foreleser Arne Krokan forklarte at plattformer skaper stordata som behandles av kunstig intelligens, en plattform består av profiler, matchingmekanisme, betalingsløsninger, ratingssystem osv. Plattformer og flersidige markeder er de nye organisasjonene og måten vil deler på endrer seg stort fra hvordan man gjorde før. Delingsøkonomien har gått fra å fra å være mer fysisk, til å bli digital.

gold iPhone 7 displaying spotify logo
Spotify

Hva er spotify?

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg plattformtjenesten Spotify. Spotify er verdens mest brukte strømmetjeneste for musikk. Deres målgruppe er alle som vil høre på musikk, og dermed utgjør dette en veldig stor målgruppe. De tilbyr muligheter som å lage spillelister, laste ned musikk og lister slik at man kan høre på det «offline», søke etter musikk, browse etter musikk, pluss at spotify lager spillelister etter dine preferanser (algoritmer) og mye mer.

De deler inn deres plattform inn etter tre premium-muligheter, som deles inn etter ordinær, familiepakke som kan deles på seks personer og student, i tillegg til deres gratistjeneste som gir store restriksjoner, blant annet ved at man ikke kan laste ned musikk og høre på det offline.

Spotify som delingsøkonomi

Spotify som plattform gjør at flere personer kan benytte seg av samme tjeneste. Den store forskjellen fra tidligere «konkurrenter» som LP, CD-er eller Itunes, er at spotify fungerer i større grad som en tjeneste der man «leier» musikken, i kontrast til de ovennevnte der man må kjøpe produktet. Det er også lettere å kunne dele Spotify med andre. Den tidligere nevnte familiepakken gjør at opp til seks personer kan benytte seg av samme kontoen. Hvis vi tenker på delingsøkonomi som noe fysisk vil ikke to personer, som ikke er på samme plass, kunne benytte seg av samme LP-platen. De kan ikke dele den i to, og må da eventuelt ha den annenhver uke. Digital delingsøkonomi derimot gjør det mulig å dele med flere på samme tidspunkt.

round black vinyl disc on vinyl player
LP-spiller

Hvordan kan Spotify reduserer transaksjonskostnader?

person using laptop computer holding card
Transaksjon

Arne Krokan forklarer seks typer transaksjonskostnader (Krokan 2013):

Søkekostnader – Spotify har en egen søkefunksjon som gjør at man kan søke etter all den musikken man ønsker seg. I tillegg setter de sammen spillelister etter hva man har hørt mest på, ulike sjangre (f.eks. årstall eller musikksjanger), hva som er mest populært etc.

Informasjonskostnader – Hvis man hører en sang man har glemt hva heter, eller en ny sang man aldri har hørt før, kan man benytte seg av Shazam eller Snapchat til å finne ut hvilken sang det var, og finne den direkte på Spotify.

Forhandlingskostnader – Det finnes, som nevnt tidligere, tre premium-muligheter i tillegg til gratisfunksjonen. Man kan få det billigere som student, eller hvis man kjøper til hele familien. Hvis man ønsker kan man benytte seg av gratisfunksjon, selv om dette medfører ulemper.

Beslutningskostnader – Ved å lage spillelister kutter vi ned tiden på å søke etter sangene hver gang man skal høre på dem. Det gjør det lettere å finne frem til sanger man liker og tidligere har hørt på.

Evalueringskostnader – Har spotify levert etter det formålet man har? Hvis man benytter seg av gratisfunksjonen vil man f.eks. ikke kunne benytte seg av Spotify i flymodus, og man mister da kanskje musikkopplevelsen på flyturen.

Tvangskostnader – Hvis man er misfornøyd med produktet kan man avbryte sitt abonnement. Det er dermed lett å stoppe tjenesten hvis man ønsker det.

Spotify er tilgjengelig som applikasjon og på nett, og har gjort det lett å høre på musikk uansett hvor man er.

Benytter du deg selv av plattformtjenesten Spotify?