IKEA – kommunikasjonsmessige utfordringer (barrierer)

IKEA fronter sitt arbeid mot FNs bærekraftsmål tydelig gjennom deres egne nettsider, og viser til hvordan de skal jobbe for å bidra til å nå disse innen 2030. Likevel er det nærliggende å tro at denne informasjonen i utgangspunktet treffer mer hos samarbeidspartnere enn kunder, og at fåtallet av kunder besøker IKEAs nettsider for å lese seg opp rundt dette temaet. IKEA er dermed nødt til å benytte seg av andre kanaler når de skal få frem sitt arbeid rundt bærekraft, men de er også nødt til å benytte en annen sjargong enn de gjør gjennom nettsidene sine. Dette må de gjøre for å komme seg forbi ulike barrierer som jeg kommer tilbake til senere i dette innlegget.

Tar vi bærekraft til oss?

For mange er det utelukkende positivt at en bedrifter har fokus på bærekraft, og mange forventer det hos de ulike bedriftene. Med et slikt fokus kan det virke som om at vi idag skal heie frem de virksomhetene som har bærekraft i fokus, for å ta hensyn til fremtidige generasjoner. Likevel mener Pål Rasmus Silseth at selv om folk snakker varmt om bærekraft og å handle bærekraftig, så blir det med praten hos de fleste.
Det kan være flere grunner til dette, men jeg skal ta for meg virksomheters kommunikasjon. Fordi det er lett for mange bedrifter at de selv går inn i en felle der de føler de har stort fokus på bærekraft, men likevel ikke klarer å formidle dette til kundene. Jeg har allerede vært inn på hvordan IKEA på sine nettsider har masse informasjon om hvordan de jobber for å nå bærekraftsmålene. Hvis dette er den eneste måten de kommuniserer om bærekraft til kunden kan dette være et eksempel på teorien om «The awareness trap».

The awareness trap

The ‘awareness’ trap er en teori som baserer seg på at mange virksomheter forventer at forbrukerne vil handle med bakgrunn i den kunnskapen og informasjonen de allerede har, eller at de skal se reklamene våre om bærekraft og ta dette til seg. De færreste av oss klarer å gjøre nettopp dette, fordi vi i vår hverdag har så mange andre ting å fokusere på at dette bli bakgrunnsstøy. Vi mennesker klarer bare ta til oss en viss mengde informasjon, og de fleste valgene vi tar er basert på automatikk.

Ikea magazine
Bildet hentet fra www.unsplash.com

Barrierer for kommunikasjon

I forelesning om bærekraft og kommunikasjon med foreleser Cecilie Staude nevnte hun fem kommunikasjonsmessige utfordringer (barrierer) som forsker Per Espen Stoknes har identifisert:

  1. Det oppleves langt borte for oss
  2. Folk er lei av dommedagsvarsler
  3. Det er en konflikt mellom hva vi vet og hva vi gjør
  4. Vi bruker fornektelse som selvforsvar
  5. Vår egen identitet – vi leter etter informasjon som bekrefter egne verdier

De to barrierene jeg skal fokusere på i IKEAs kommunikasjon er: 1. Det oppleves langt borte for oss og 5. Vår egen identitet – vi leter etter informasjon som bekrefter egner verdier.

Når det gjelder barriere 1. Det oppleves for langt borte for oss er det viktig å ha fokus i kommunikasjonen på ting som er nærme og lokalt for kundene. Det vil si at tiltak som vil bidra til å hjelpe miljøet blir presentert på en måte som gjør at kunden klarer å relatere til det. I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om hvordan IKEA kommuniserer blant annet gjennom Instagram, der de demonstrerer hvordan et nytt servantbatteri til vasken kan spare både miljøet og egen lommebok.
Når de i sin kommunikasjon kombinerer kunnskap om bærekraft i forbindelse med reklame for hjemmeinnredning vil det gjøre det lettere for kunden å relatere seg til dette.

Skjermbilde fra IKEAnorges Instagram

Når det gjelder barrieren 5. Vår identitet -vi leter etter informasjon som bekrefter egne verdier bør vi fokusere på at kunden relaterer seg og lytter til likesinnede. Det vil si at IKEA kan kommunisere at de man ser på som likesinnede får opp samme forslag til hjemmeinteriør. Ved bruk av Collaborative filtering og Content-based kan man foreslå bærekraftig innredning til kunder, fordi likesinnede mennesker også har sett på disse produktene. Gjennom sosiale medier kan de også tydeliggjøre dette ved å bruke vanlige mennesker i deres kommunikasjon.

Hvordan kommunikasjon føler du kan bidra til å komme deg over dine barrierer?

Kilder:

https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2019/06/velger-du-barekraftige-varer/

https://sustainablebrands.com/read/stakeholder-trends-and-insights/the-awareness-trap-why-most-companies-are-failing-to-change-consumer-behaviour

https://towardsdatascience.com/intro-to-recommender-system-collaborative-filtering-64a238194a26

IKEA – Bruk av sosiale medier for å endre holdnings- og adferdsendringer

IKEA jobber kontinuerlig med bærekraft i hele bedriften. I tillegg til at de gjør dette for å jobbe for å nå FNs bærekraftsmål, er det også et nyttig markedsføringstiltak ved at de mest bevisste forbrukerne og samarbeidspartnerne oppfatter IKEA som mer attraktiv. For å få gjennom de ulike tiltakene er det viktig for dem å benytte seg av de kanalene der forbrukerne og samarbeidspartnerne oppholder seg.

Det er viktig å planlegge hvordan man skal kommunisere til sine kunder og samarbeidspartnere. Markedskommunikasjon handler om å differensiere dine produkt/tjenester gjennom å fange forbrukernes oppmerksomhet, informere forbrukerne ved å lære dem noe og påvirke holdningene deres slik at det utløser en adferd som f.eks. kjøp eller andre handlinger.
For at man skal klare å gjennomføre dette er det viktig at man har en kundegruppe som er interessert i å endre holdningene sine gjennom læring. Det vil si at man må velge hvilke kanaler man tar i bruk når man skal gjennomføre ulike markedsføringstiltak.
Det er fire forutsetninger for at markedskommunikasjon om bærekraft skal ha effekt for IKEA.

  • Kjennskap
    – Kunden og samarbeidspartnerne må forstå hvorfor det er viktig med bærekraft.
  • Kunnskap
    – Kunden og samarbeidspartnerne må forstå hvorfor ditt produkt er ulikt fra andres, spesielt når det kommer til bærekraft.
  • Holdninger og følelser
    – Målgruppen må ha positive responser for budskapet.
  • Adferd
    – Som et resultat av dette må det utløse en handling.

Bærekraft er et litt vanskelig tema, dette fordi de fleste sier at de ønsker å være og kjøpe mer bærekraftig, likevel mangler det fremdeles betalingsvilje til kjøp av bærekraftige løsninger.

Hvilke kanaler skal man velge?

IKEA er allerede veldig aktiv ved bruken av sosiale medier for å kommunisere om bærekraft til sine kunder og samarbeidspartnere. De bruker Instagram, Facebook og Twitter med kontoer som flere land, som f.eks. i tilfellet over hvor de på Twitter heter @IKEANorge. De benytter sosiale medier til å legge ut bilder og videoer av inspirasjon til hvordan man kan innrede i hjemmet, samtidig som de legger ut bilder av produkter som kan bidra til å redde miljøet og samtidig kan spare forbrukeren for fremtidige utgifter. Bilder fra Instagram med eksempler på dette ser slik ut:

Skjermbilde fra IKEAnorges Instagram
Skjermbilde fra IKEAnorges Instagram
Skjermbilde fra IKEAnorges Instagram

Hvordan skal vi bruke sosiale medier for holdnings- og adferdsendring?

For å nå ut med vår markedskommunikasjon er det viktig at vi skaper kjennskap og kunnskap om våre bærekraftstiltak gjennom sosiale medier. Vi skal ha fokus på at å skape holdnings- og adferdsendringer ikke kommer av seg selv, og vi er derfor nødt til å være aktiv på diverse sosiale medier med våre tiltak. Vi skal benytte sosiale medier til å spre ulike markedsføringstiltak til kundene og samarbeidspartnere, samtidig som vi legger med diverse kundefordeler våre bærekraftstiltak fører med seg, slik at vi opprettholder attraktvititeten.
På den måten skal vi overbevise flere om å velge bærekraftig i fremtiden.

Kilder:

https://www.ledernytt.no/hva-paavirker-integrasjon-av-baerekrafthensynet-i-salgsarbeidet.6218555-349898.html

Sosiale medier IKEA:
https://www.facebook.com/ikeanorge/
https://www.instagram.com/ikeanorge/?hl=nb
https://twitter.com/IKEANorge

Google Power Search

Tilgangen vår til informasjon er bare et par tastetrykk unna. Å «Google» noe er nærmest blitt et verb i Norge, og det er stort sett den søketjenesten det fleste oss av benytter oss av.
De fleste av oss ser på oss selv som kapabel til å søke på internett etter informasjon. Men er det nødvendigvis slik?

Hvordan er det man kan utnytte seg best mulig av Google og hva kan man gjøre for å bryte ut av egen «filterboble»? I kurset Google Power Search, som jeg nylig gjennomførte etter oppfordring fra foreleser Arne Krokan, fikk jeg en innføring i hvordan jeg kan benytte meg av søkemotoren i Google for å få det mest relevante svaret jeg er ute etter når jeg søker.

black Android smartphone showing google site on white surface
Bildet hentet fra www.Unsplash.com

Hva er Google Power Search?

Google Power Search er et gratis kurs som ligger tilgjengelig digitalt på nett, som man kan gjennomføre når som helst. Kurset inneholder grunnleggende informasjonn om hvordan Søkemotoren til Google fungerer og det vises til flere måter man kan søke effektivt på internett.
Kurset er delt opp i seks deler som inneholder videoer, praktiske oppgaver og midtveis og avsluttende prøve.

person typing on gray and black HP laptop
Bildet hentet fra www.Unsplash.com

Fem tips til å effektivisere hvordan du søker

  1. Å søke i teksten
    Hvis man søker etter informasjon og ender opp på en artikkel som inneholder flere sider, kan man forenkle sin søkeprosess ved å søke etter det/de ordene vi er på utkikk etter. Ved å trykke «Ctrl» + F på en PC eller «cmd» + F på en Mac vil du få opp et like søkevindu hvor du kan taste inn det ordet eller setningen du er på jakt etter. Ved å gjøre dette korter du ned tiden man bruker på å finne den informasjonen man er ute etter.
  2. Å ekskludere ord i søket
    Når man søker etter informasjon vil man opp flere alternativer til nettsider om det man leter etter. I ditt søk er det kanskje noen sider eller ord du ønsker å utelukke og dermed ikke få opp ved dine søk. Dette kan du enkelt gjøre ved å sette et minustegn foran det ordet eller nettsiden man vil ekskludere.
    For eksempel hvis man søker «brus -Cola» vil man få opp forslag om diverse brus, utenom Cola.
  3. Søk etter bilder
    Når man søker etter bilder er det ikke alltid sånn at vi finner nøyaktig det vi leter etter. Men med et par enkle justeringer i søkingen din kan dette endre seg. Jeg skal vise ved et eksempel når man søker på «IPhone».
    Bilde 1. viser hva man får opp når man søker på «IPhone». Den øverste linjen er butikk, mens de under viser bilder av telefoner. Hvis man i utgangspunktet var ute etter noe annet, f.eks. et bilde av en gul IPhone kan man gå på «verktøy», velge «Farge» og dermed trykke på gul (som vist på bilde 2.).
    Videre kan man også gå til «type» og velge om man ønsker dette bildet som f.eks. en gif (som vist på bilde 3.)
    Hvis man ønsker å bruke dette bildet til egen hjemmeside, men usikker på om du har rettighet, kan man gå på «brukerrettigheter» og så til «merket for gjenbruk» (som vist på bilde 4.).
    Disse bildene kan man fritt bruke som man ønsker.
Screenshot fra Google.
Screenshot fra Google.
Screenshot fra Google.
Screenshot fra Google.

4. Benytte Googles muligheter
Når man søker i Google blir man i utgangspunktet først sendt til søkeresultatet i tekst, men mindre man har trykt noe annet. Det kan være nyttig å benytte seg av de andre mulighetene som google tilbyr ved søk. For eksempel når man søker på «fotball» vil man først opp informasjon om det (som vist på bilde 1.).
Videre fra dette kan man eksempelvis shoppe produkter som er relevant for søket ditt, i mitt tilfelle for fotball (viser til det på bilde 2.).
Man kan også finne relevante bøker til temaet ved å trykke «mer» og «bøker» (som vist på bilde 3.)

Screenshot fra Google.
Screenshot fra Google.
Screenshot fra Google.

5. Søk med bilder
Google innehar faktisk en funksjon der man kan søke med bilder. Dette gjør at hvis man kjenner igjen en logo til et merke, eller lignende, men har glemt navnet vil man kunne legge inn bildet av det, og dermed få opp informasjon. Trykk på «bilder» og gå til søkefeltet. der får du opp et ikon av et kamera der det står «søk med bilde» hvis man holder over (se bilde 2.). Trykk på den og vel om man vil legge til med lenke eller laste opp et bilde (se bilde 3.). Jeg brukte et bilde av skuespiller Robert Downey Jr. og etter å ha lastet opp et bildet av han fikk jeg opp det som vises i bilde 4.

Screenshot fra Google.
Screenshot fra Google.
Screenshot fra Google.
Screenshot fra Google.

Hvordan jeg vil bruke dette

Før jeg tok dette kurset trodde jeg at jeg var god på å «Google» meg frem til informasjon. Men etter dette kurset skjønner jeg at det var og er fortsatt mye nyttig informasjon jeg kan bruke til selv noe så enkelt som å søke på Google. I fremtiden vil jeg ha dette i bakhodet når jeg søker etter informasjon.

Kilder

https://coursebuilder.withgoogle.com/sample/course

Google

Refleksjonsnotat om bloggen

Blogging uten erfaring

Dette faget fikk en bråere start enn det jeg ellers har vært vant til under min studietid ved høyskolen Kristiania. Ettersom vi gikk rett i bloggskriving var det ingenting å vente på, og fordi det ble stilt tidsfrist for hvert innlegg var dette også noe man ikke kunne sluntre unna med.
For meg, som har svært liten erfaring med å blogge, var dette først og fremst en test ved at man må kaste seg i det. Dette var jeg smertelig klar over, men det ble likevel brukt lang tid på å sette opp blogg og før hvert innlegg ble publisert. Etter hvert som man ble vant til å legge ut blogginnlegg og man ble tryggere, ble det mye artigere å blogge, og det som i starten var en «frykt» for å ikke levere i tide, ble til en motivasjon til å lære mer om faget.

Et spennende kurs

Litt om faget: fra første semester så jeg meg ut digital markedsføring som valgfag, og det har foreløpig innfridd forventningene. Forelesningene har vært interessante, spennende og litt skremmende for hva som venter oss i fremtiden. Foreleser Arne Krokan er en dyktig formidler og han er flink til å involvere klassen og skape engasjement, til tross for lange forelesningsdager.
I tillegg ble det supplert med gjesteforeleser Stig Martin Fiskå, som var veldig spennende og gav en liten pekepinn og oversikt for hvordan de store firmaene jobber.

Temaer som fanger oppmerksomheten

Å skrive blogginnlegg om ulike tema har gjort at man aktivt har lært underveis i prosessen, og det at vi måtte skrive blogginnlegg om Blockchain, før forelesningen om temaet, gjorde at jeg skjønte mer under forelesningen.
Fremtiden kommer til å inneholde kunstig intelligens, plattformer og nye forretningsmodeller, og det er viktig å akseptere dette, selv om det kan virke litt skremmende.

Det var mange temaer som var spennende og lærerike i dette kurset. Blant disse ble jeg interessert i å lese mer om filterboble og ekkokammer og hvordan disse påvirker hvordan vi får informasjon på nettet. I dette blogginnlegget dro jeg sammenligning til hvordan media oppførte seg som «gatekeepers» før i tiden, ved å bestemme hva som skulle komme på trykk.
Et annet tema som fanget oppmerksomheten min var blockchain. Dette var et nytt begrep for meg, og et relativt komplisert. Dette var et tema jeg følte jeg kunne ha skrevet mye mer om, men kompetansen og tiden strakk rett og slett ikke til.

Alt i alt var dette et spennende kurs, som jeg følte jeg lærte mye av. Det var også en fin måte å eksponere seg selv om nett, ved å blogge og å dele disse innleggene på sosiale medier, og da primært LinkedIn.

Mitt arbeid digitalt

I forbindelse med mitt fjerde semester ved høyskolen Kristiania har vi gjennom valgemnet digital markedsføring skrevet blogg gjennom januar. I disse blogginnleggene har vi måtte skrive om relevante tema for vår utdannelse, og hvordan fremtiden ser ut med tanke på fremtidig teknologi og den digitale verdenen.
Jeg har personlig lite erfaring med blogging fra før, så dette ble for min del en helt ny oppgave. Likevel var det betryggende at vi fikk relevante tema å skrive om. Dette betydde at jeg slapp å finne nye ting å skrive om hver gang, men også at det lå veldig mye informasjon om disse temaene ute på nettet.
For det er veldig enkelt å tilegne seg informasjon gjennom nettet.

Informasjon på sosiale medier

https://images.unsplash.com/photo-1535303311164-664fc9ec6532?ixlib=rb-1.2.1&ixid=eyJhcHBfaWQiOjEyMDd9&auto=format&fit=crop&w=634&q=80
Bildet hentet fra www.Unsplash.com

Sosiale medier er en mulighet til å dele informasjon med andre på. På grunn av nettverkseffekter, som oppstår når hver nye bruker på en tjeneste skaper verdi til nåværende deltakere. Det oppstår en eksponentiell vekst ved at våre forbindelser «liker», kommenterer eller deler informasjon, slik at det spres videre.
Personlig er jeg ikke veldig ivrig på å dele ting på sosiale medier, og er mer det man kaller en «lurker» på heltid. Jeg har tidligere følt at Facebook og lignende sosiale medier er unødvendig og tidsstjelende, så hvorfor føler jeg likevel et behov for å benytte meg av sosiale medier?

Sosiale medier – et nødvendig onde?

Jeg har til gode å oppleve noe negativt ved å benytte meg av sosiale medier, så med unntak av at det tar mye av tiden min, som forsåvidt er selvforskyldt. Likevel føler jeg at jeg ikke klarer meg uten på grunn av informasjonsdeling som foregår på nett.
De fleste kollokvie-, jobb-, idrettslag- og familiegrupper benytter seg av sosiale medier, og helst Facebook til informasjonsdeling.
Derfor er man «nødt» til å være på disse tjenestene for å få med seg den informasjonen som blir delt av andre, men også hvis man må dele informasjon med andre.

assorted-color social media signage
Bildet hentet fra www.unsplash.com

Twitter – nyheter og humor kombinert

Jeg nevnte tidligere i teksten at jeg er en «lurker» på sosiale medier, og dette er nok aller tydeligst på Twitter. Jeg bruker Twitter som en informasjonskilde og en enkel måte å lese seg opp på saker som interesserer meg. Fordi man velger selv hvem man vil følge, kan man indirekte velge hvilke nyheter man får opp.
For min egen del har jeg valgt en kombinasjon av nyhets-og sportsjournalister og noen humorsider.

Twitter er også en side jeg benytter meg av for å videredele informasjon med bekjente eller andre følgere. «like» eller «retweet»-funksjonene gjør at man «deler» det videre på sin egen profil, eller at jeg bruker delingsfunksjonen, slik at jeg kan dele innhold fra Twitter til andre sosiale medier med venner.

Den digitale profilen

Ved å bruke sosiale medier og være aktiv skaffer man seg et nettverk. På Facebook kalles disse for «venner», men hvor mange av de man er venn med på Facebook, er man venn med i virkeligheten? Andre sosiale medier har andre måter å dele dette inn etter. Instagram og Twitter bruker «følger», slik at man kan følge noen, uten at de følger deg tilbake. LinkedIn er tilnærmet likt Facebook, men her kaller man det for «forbindelser». Vet å benytte seg av alle disse ulike sosiale mediene utvider man nettverket sitt, og dermed skaper man seg en digital profil som folk legger merke til.

Nettverk er en fin måte å komme i kontakt med de riktige folkene, som til slutt gjør at man ender opp med sin drømmejobb.

Filterbobler og ekkokammer

Før var media såkalt «gatekeepers». TV, radio, aviser og magasiner gjorde at de bestemte hva vi fikk se. De presenterte oss for det de trodde vi ville like og det de syns var viktig. Mediene satte agendaen, alle fikk samme informasjon og det var vanskelig å vite om det var «fake news» eller ekte. Så kom World wide web og den vanlige borger kunne selv finne frem til all informasjon man ønsket. Men ble det egentlig slik?

newspaper article lot
Bildet hentet fra Unsplash

Hva er filterboble og ekkokammer?

Filterboble er en systematisk, individuelt tilpasset avgrensning av informasjon og opplevelser på internettet, som gjør at brukere mottar ensformig data og stagnasjon. Det oppstår når en algoritme på en nettside sorterer informasjon om hva en person søker på, basert på hver enkelt person. Litt enklere forklart vil det si at man får mer av det man søker etter. Hvis man liker videoer av søte katter, vil Facebook-feeden din fylles opp med lignende videoer. Desverre fungere dette også andre veien. Det betyr at hvis man søker på artikler med negativt innhold så vil man få flere av disse.

Dette kan medføre splittelse i samfunnet. Når man kun blir eksponert av én side av saken, vil samfunnet deles i to. Når publikum kun ser sin side av saken, og ikke den andre parts, kalles det for ekkokammer-effekt. I tillegg til splittelse sørger det også for at man aldri blir eksponert for annen informasjon en den man selv liker. Derfor vil man aldri kunne tilegne seg annen informasjon og få informasjon som kan utfordre og utforske vårt syn på verden.

Dette fører meg tilbake til innledningen min. Slike filterbobler og ekkokammer-effekter sørger for at mediene kan være med på å «bestemme» hva vi skal se. Til tross for at algoritmer bidrar til at vi får mer informasjon om det vi liker, eller misliker, kommer man seg ikke ut av komfortsonen sin. Bildet under illustrerer dette ved å vise at man blir «stengt inne» i sin boble av de mediene man benytter seg av, og at det man ikke vil se blir holdt utenfor. For å utfordre dette burde man lære seg å søke etter ikke bare det som er relevant for oss, men også det som er viktig, ukomfortabelt, utfordrende og inneholder andres synspunkt.

Screenshot fra Beware online «filter bubbles» | Eli Pariser – laget av TED

Ekkokammer og falske nyheter

I et ekkokammer ligger listen lavere for hva som er falske nyheter. Det er vanskelig å komme gjennom med fakta her, fordi få tør, vil eller makter å nå gjennom disse ekkokammerene. Dette gir store ringvirkninger hvordan negative saker og falske nyheter spres, helt ukritisk, i ekkokammeret. Måten man søker etter informasjon på, og hvor kildekritisk man er, er med på å forebygge ekkokammeret. For mange er det enkelt å holde seg til sitt nettverk uten å tilegne seg ny informasjon, men hvis man skal utvikle debatten og ha et flersidig synspunkt, bør man utforske i større grad hva som er sant og hva som ikke er det.

Kilder:

https://snl.no/filterboble

Ted talk med Eli Pariser om filterboble og ekkokammer

Spotify – Den musikken du ønsker, når du vil

I dette innlegget skal jeg fokusere på plattformtjenester og hvordan bruken av disse har bidratt til å senke transaksjonskostnadene våre. Men hva er egentlig plattformtjenester? Foreleser Arne Krokan forklarte at plattformer skaper stordata som behandles av kunstig intelligens, en plattform består av profiler, matchingmekanisme, betalingsløsninger, ratingssystem osv. Plattformer og flersidige markeder er de nye organisasjonene og måten vil deler på endrer seg stort fra hvordan man gjorde før. Delingsøkonomien har gått fra å fra å være mer fysisk, til å bli digital.

gold iPhone 7 displaying spotify logo
Spotify

Hva er spotify?

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg plattformtjenesten Spotify. Spotify er verdens mest brukte strømmetjeneste for musikk. Deres målgruppe er alle som vil høre på musikk, og dermed utgjør dette en veldig stor målgruppe. De tilbyr muligheter som å lage spillelister, laste ned musikk og lister slik at man kan høre på det «offline», søke etter musikk, browse etter musikk, pluss at spotify lager spillelister etter dine preferanser (algoritmer) og mye mer.

De deler inn deres plattform inn etter tre premium-muligheter, som deles inn etter ordinær, familiepakke som kan deles på seks personer og student, i tillegg til deres gratistjeneste som gir store restriksjoner, blant annet ved at man ikke kan laste ned musikk og høre på det offline.

Spotify som delingsøkonomi

Spotify som plattform gjør at flere personer kan benytte seg av samme tjeneste. Den store forskjellen fra tidligere «konkurrenter» som LP, CD-er eller Itunes, er at spotify fungerer i større grad som en tjeneste der man «leier» musikken, i kontrast til de ovennevnte der man må kjøpe produktet. Det er også lettere å kunne dele Spotify med andre. Den tidligere nevnte familiepakken gjør at opp til seks personer kan benytte seg av samme kontoen. Hvis vi tenker på delingsøkonomi som noe fysisk vil ikke to personer, som ikke er på samme plass, kunne benytte seg av samme LP-platen. De kan ikke dele den i to, og må da eventuelt ha den annenhver uke. Digital delingsøkonomi derimot gjør det mulig å dele med flere på samme tidspunkt.

round black vinyl disc on vinyl player
LP-spiller

Hvordan kan Spotify reduserer transaksjonskostnader?

person using laptop computer holding card
Transaksjon

Arne Krokan forklarer seks typer transaksjonskostnader (Krokan 2013):

Søkekostnader – Spotify har en egen søkefunksjon som gjør at man kan søke etter all den musikken man ønsker seg. I tillegg setter de sammen spillelister etter hva man har hørt mest på, ulike sjangre (f.eks. årstall eller musikksjanger), hva som er mest populært etc.

Informasjonskostnader – Hvis man hører en sang man har glemt hva heter, eller en ny sang man aldri har hørt før, kan man benytte seg av Shazam eller Snapchat til å finne ut hvilken sang det var, og finne den direkte på Spotify.

Forhandlingskostnader – Det finnes, som nevnt tidligere, tre premium-muligheter i tillegg til gratisfunksjonen. Man kan få det billigere som student, eller hvis man kjøper til hele familien. Hvis man ønsker kan man benytte seg av gratisfunksjon, selv om dette medfører ulemper.

Beslutningskostnader – Ved å lage spillelister kutter vi ned tiden på å søke etter sangene hver gang man skal høre på dem. Det gjør det lettere å finne frem til sanger man liker og tidligere har hørt på.

Evalueringskostnader – Har spotify levert etter det formålet man har? Hvis man benytter seg av gratisfunksjonen vil man f.eks. ikke kunne benytte seg av Spotify i flymodus, og man mister da kanskje musikkopplevelsen på flyturen.

Tvangskostnader – Hvis man er misfornøyd med produktet kan man avbryte sitt abonnement. Det er dermed lett å stoppe tjenesten hvis man ønsker det.

Spotify er tilgjengelig som applikasjon og på nett, og har gjort det lett å høre på musikk uansett hvor man er.

Benytter du deg selv av plattformtjenesten Spotify?

Hvordan vil AI endre måten vi handler på i fremtiden?

Hva er AI?

I denne ukens forelesning snakket foreleser Arne Krokan om artificial intelligence (AI), eller på norsk kunstig intelligens. I forelesningen gikk vi gjennom hvordan AI kan brukes, og hvordan det kan forme fremtiden. Men hva er AI?

AI går ut på at maskiner gjør «intelligente» oppgaver, gjennom maskinlæring og programmering. Det må ikke nødvendigvis være roboter, men roboter operer som «host» for AI.

AI har som formål å overta enkle oppgaver, som i dag krever flere mennesker for å gjennomføre. Det er allerede testet gjennom leveranse, matlaging og transport. Det vil si at flere kan miste arbeidsplassen sin til roboter, som host til kunstig intelligens. Det har også gått så langt at Stephen Hawking har gått ut og advart om at AI kan ende menneskeheten. Han mener at det allerede eksisterer kunstig intelligens som er nyttig for menneskeheten, men frykter at hvis det går for langt så vil det overgå menneskehetens kompetanse.

Alan Turing

Alan Turing

AI er ikke et nytt fenomen, og allerede på 1930-tallet forklarte Alan Turing ideén sin om en maskin som husker og lærer av erfaring, og vil utvikle seg. Under 2.verdenskrig laget han en krypteringsmaskin, som krypterte tyske koder, og allerede i 1947 holdt han et foredrag der han sa «what we want is a machine that can learn from experience».

Videre mente Turing på 1950-tallet at vi rundt årtusenskiftet skulle ha maskiner som skulle være så lik på svar som et menneske. «Turing-test» testet om en maskin kunne gi samme svar som et menneske, og om personen som stilte spørsmålet klarte å se forskjellen på roboten og mennesket. Dette forklares godt i denne videoen.

Hvordan kan AI endre måten vi handler på i fremtiden?

AI er allerede godt etablert i norske dagligvarekjeder. Stadig flere butikker har byttet ut ansatte som sitter bak kassen og scanner varer og tar betaling, til at man har fått selvbetjente kasser som gjør at man kan gå inn i en butikk og handle, uten å prate med et eneste menneske.

Men dette kan virke som at det bare er begynnelsen. IKEA har lansert en app som gjør at man kan se interiøret sitt i sitt eget hjem, uten å ha kjøpt det. På den måten kan man unngå bomkjøp, men også teste ulike produkter før man tar det med seg hjem.

Hvis dette fortsetter slik vil man knapt trenge å forlate hjemmet for å shoppe til hjemmet, og dette kan også videreføres til shopping av klær. En tilsvarende app, eller VR-briller, vil kunne gjøre at man bare scanner kroppen sin, tar på seg brillene og prøver klær.

Tomme kjøpesenter

En slik trend gjør at man forenkler shoppingen for mange. Den store frykten for å besøke stappfulle kjøpesentre kan være borte, men det kan også bety slutten for kjøpesenter slik vi kjenner dem.

Tomt kjøpesenter

I USA merker de dette godt og flere kjøpesenter tømmes og byttes ut med netthandel og andre alternativer. Det har gått så langt at forhandlere ber folk om å besøke kjøpesentrene fremfor å handle på Amazon og ca 10.000 butikker stengte i 2019.

Amazon Go

Samtidig har Amazon revolusjonert shoppingen ved sine nye, kassererfrie butikker, der man har forhåndsregistrert seg før man går inn i butikken, tar med seg det man trenger og går ut, og blir trekt for det man har tatt med seg. Hvis man har tatt noe inne i butikken, men ikke vil ha det, legger man det rett og slett tilbake, og det blir fjernet fra regningen din. Dette gjør de ved hjelp av kameraer og sensorer som registrerer.

I fremtiden vil slike butikker også komme til Norge, og butikker uten ansatte vil være en realitet.

Landbasert oppdrettsnæring


Forrige uke hadde vi vår første forelesning i valgfaget digital markedsføring med foreleser Arne Krokan. I forelesningen den 09/01-20 snakket foreleser Arne Krokan om digitalisering og hvilke fordeler og ulemper dette fører med seg. I utgangspunktet er dette noe som skal være til stor fordel for forbrukerne til å forenkle hverdagen sin, men det kan medføre konsekvenser. Jeg fattet stor interesse rundt temaet landbasert lakseoppdrett og hvilke konsekvenser dette kan ha for Norge.

Landbasert oppdrettsnæring og eventuelle konsekvenser

Norge er i dag stor når det kommer til lakseoppdrett og det er en stor inntektskilde for staten. I følge The Explorer er Norge verdens nest største eksportør av sjømat, etter Kina. En stor grunn til dette er vår nærhet til kystlinjer med stor tilgjengelighet for et etterspurt produkt. Det er med på å skape mye arbeidsplasser i Norge, blant annet gjennom fiskere på båt, de som jobber på anleggene, de som transporterer produktet ut av våre landegrenser, osv. I tillegg til arbeidsplasser er oppdrettsnæringen og eksporten av dette en stor inntektskilde for den norske staten. Tall fra SSB viser at Norge hadde en inntjening på 64,5 milliarder kroner i førstehåndsverdi på laks i 2018.


Landbasert oppdrettsnæring

Landbasert oppdrettsnæring er en del av digitaliseringen for hvordan man kan effektivisere lakseoppdrett slik at man ikke har behov for norsk kystlinje og kunnskap om oppdrett. Men det har også store positive konsekvenser for verden. Først og fremst er det lettere å holde anleggene rene, slik at man får sunn laks, ved å unngå lakselus. En annen viktig faktor er miljøhensynet. Fremfor at man i Norge skal frakte store partier med laks i trailer gjennom landet, for så å fly dette til forskjellige land, kan de store landene og byene har et slikt oppdrettsanlegg i nærheten, slik at man unngår store miljøutslipp ved frakt av laksen. Det er allerede iverksatt et slikt anlegg i Fredrikstad, der Fredrikstad Seafood er det første landbaserte oppdrettsanlegget i Norge. I tillegg til landbasert oppdrettsnæring ville Pure atlantic bygge et oppdrettsskip, men dette fikk de avslag på.

Økonomiske konsekvenser og lønnsomhet

Ettersom Norge har en så stor inntektskilde gjennom oppdrettsnæring vil det kunne medføre store økonomiske konsekvenser for norsk økonomi hvis store land som USA, Kina og Russland skulle få landbasert oppdrettsanlegg. For hvis disse landene selv kan skaffe seg den fisken de selv ønsker, uten den norske fisken, vil man måtte finne andre store inntektskilder. Og selv om petroliumsnæringen er den største inntektskilden per dags dato, er det i disse miljøtider knyttet stor spenning til hvor lenge Norge kan leve av dette.