IKEA – kommunikasjonsmessige utfordringer (barrierer)

IKEA fronter sitt arbeid mot FNs bærekraftsmål tydelig gjennom deres egne nettsider, og viser til hvordan de skal jobbe for å bidra til å nå disse innen 2030. Likevel er det nærliggende å tro at denne informasjonen i utgangspunktet treffer mer hos samarbeidspartnere enn kunder, og at fåtallet av kunder besøker IKEAs nettsider for å lese seg opp rundt dette temaet. IKEA er dermed nødt til å benytte seg av andre kanaler når de skal få frem sitt arbeid rundt bærekraft, men de er også nødt til å benytte en annen sjargong enn de gjør gjennom nettsidene sine. Dette må de gjøre for å komme seg forbi ulike barrierer som jeg kommer tilbake til senere i dette innlegget.

Tar vi bærekraft til oss?

For mange er det utelukkende positivt at en bedrifter har fokus på bærekraft, og mange forventer det hos de ulike bedriftene. Med et slikt fokus kan det virke som om at vi idag skal heie frem de virksomhetene som har bærekraft i fokus, for å ta hensyn til fremtidige generasjoner. Likevel mener Pål Rasmus Silseth at selv om folk snakker varmt om bærekraft og å handle bærekraftig, så blir det med praten hos de fleste.
Det kan være flere grunner til dette, men jeg skal ta for meg virksomheters kommunikasjon. Fordi det er lett for mange bedrifter at de selv går inn i en felle der de føler de har stort fokus på bærekraft, men likevel ikke klarer å formidle dette til kundene. Jeg har allerede vært inn på hvordan IKEA på sine nettsider har masse informasjon om hvordan de jobber for å nå bærekraftsmålene. Hvis dette er den eneste måten de kommuniserer om bærekraft til kunden kan dette være et eksempel på teorien om «The awareness trap».

The awareness trap

The ‘awareness’ trap er en teori som baserer seg på at mange virksomheter forventer at forbrukerne vil handle med bakgrunn i den kunnskapen og informasjonen de allerede har, eller at de skal se reklamene våre om bærekraft og ta dette til seg. De færreste av oss klarer å gjøre nettopp dette, fordi vi i vår hverdag har så mange andre ting å fokusere på at dette bli bakgrunnsstøy. Vi mennesker klarer bare ta til oss en viss mengde informasjon, og de fleste valgene vi tar er basert på automatikk.

Ikea magazine
Bildet hentet fra www.unsplash.com

Barrierer for kommunikasjon

I forelesning om bærekraft og kommunikasjon med foreleser Cecilie Staude nevnte hun fem kommunikasjonsmessige utfordringer (barrierer) som forsker Per Espen Stoknes har identifisert:

  1. Det oppleves langt borte for oss
  2. Folk er lei av dommedagsvarsler
  3. Det er en konflikt mellom hva vi vet og hva vi gjør
  4. Vi bruker fornektelse som selvforsvar
  5. Vår egen identitet – vi leter etter informasjon som bekrefter egne verdier

De to barrierene jeg skal fokusere på i IKEAs kommunikasjon er: 1. Det oppleves langt borte for oss og 5. Vår egen identitet – vi leter etter informasjon som bekrefter egner verdier.

Når det gjelder barriere 1. Det oppleves for langt borte for oss er det viktig å ha fokus i kommunikasjonen på ting som er nærme og lokalt for kundene. Det vil si at tiltak som vil bidra til å hjelpe miljøet blir presentert på en måte som gjør at kunden klarer å relatere til det. I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om hvordan IKEA kommuniserer blant annet gjennom Instagram, der de demonstrerer hvordan et nytt servantbatteri til vasken kan spare både miljøet og egen lommebok.
Når de i sin kommunikasjon kombinerer kunnskap om bærekraft i forbindelse med reklame for hjemmeinnredning vil det gjøre det lettere for kunden å relatere seg til dette.

Skjermbilde fra IKEAnorges Instagram

Når det gjelder barrieren 5. Vår identitet -vi leter etter informasjon som bekrefter egne verdier bør vi fokusere på at kunden relaterer seg og lytter til likesinnede. Det vil si at IKEA kan kommunisere at de man ser på som likesinnede får opp samme forslag til hjemmeinteriør. Ved bruk av Collaborative filtering og Content-based kan man foreslå bærekraftig innredning til kunder, fordi likesinnede mennesker også har sett på disse produktene. Gjennom sosiale medier kan de også tydeliggjøre dette ved å bruke vanlige mennesker i deres kommunikasjon.

Hvordan kommunikasjon føler du kan bidra til å komme deg over dine barrierer?

Kilder:

https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2019/06/velger-du-barekraftige-varer/

https://sustainablebrands.com/read/stakeholder-trends-and-insights/the-awareness-trap-why-most-companies-are-failing-to-change-consumer-behaviour

https://towardsdatascience.com/intro-to-recommender-system-collaborative-filtering-64a238194a26

IKEA – Bruk av sosiale medier for å endre holdnings- og adferdsendringer

IKEA jobber kontinuerlig med bærekraft i hele bedriften. I tillegg til at de gjør dette for å jobbe for å nå FNs bærekraftsmål, er det også et nyttig markedsføringstiltak ved at de mest bevisste forbrukerne og samarbeidspartnerne oppfatter IKEA som mer attraktiv. For å få gjennom de ulike tiltakene er det viktig for dem å benytte seg av de kanalene der forbrukerne og samarbeidspartnerne oppholder seg.

Det er viktig å planlegge hvordan man skal kommunisere til sine kunder og samarbeidspartnere. Markedskommunikasjon handler om å differensiere dine produkt/tjenester gjennom å fange forbrukernes oppmerksomhet, informere forbrukerne ved å lære dem noe og påvirke holdningene deres slik at det utløser en adferd som f.eks. kjøp eller andre handlinger.
For at man skal klare å gjennomføre dette er det viktig at man har en kundegruppe som er interessert i å endre holdningene sine gjennom læring. Det vil si at man må velge hvilke kanaler man tar i bruk når man skal gjennomføre ulike markedsføringstiltak.
Det er fire forutsetninger for at markedskommunikasjon om bærekraft skal ha effekt for IKEA.

  • Kjennskap
    – Kunden og samarbeidspartnerne må forstå hvorfor det er viktig med bærekraft.
  • Kunnskap
    – Kunden og samarbeidspartnerne må forstå hvorfor ditt produkt er ulikt fra andres, spesielt når det kommer til bærekraft.
  • Holdninger og følelser
    – Målgruppen må ha positive responser for budskapet.
  • Adferd
    – Som et resultat av dette må det utløse en handling.

Bærekraft er et litt vanskelig tema, dette fordi de fleste sier at de ønsker å være og kjøpe mer bærekraftig, likevel mangler det fremdeles betalingsvilje til kjøp av bærekraftige løsninger.

Hvilke kanaler skal man velge?

IKEA er allerede veldig aktiv ved bruken av sosiale medier for å kommunisere om bærekraft til sine kunder og samarbeidspartnere. De bruker Instagram, Facebook og Twitter med kontoer som flere land, som f.eks. i tilfellet over hvor de på Twitter heter @IKEANorge. De benytter sosiale medier til å legge ut bilder og videoer av inspirasjon til hvordan man kan innrede i hjemmet, samtidig som de legger ut bilder av produkter som kan bidra til å redde miljøet og samtidig kan spare forbrukeren for fremtidige utgifter. Bilder fra Instagram med eksempler på dette ser slik ut:

Skjermbilde fra IKEAnorges Instagram
Skjermbilde fra IKEAnorges Instagram
Skjermbilde fra IKEAnorges Instagram

Hvordan skal vi bruke sosiale medier for holdnings- og adferdsendring?

For å nå ut med vår markedskommunikasjon er det viktig at vi skaper kjennskap og kunnskap om våre bærekraftstiltak gjennom sosiale medier. Vi skal ha fokus på at å skape holdnings- og adferdsendringer ikke kommer av seg selv, og vi er derfor nødt til å være aktiv på diverse sosiale medier med våre tiltak. Vi skal benytte sosiale medier til å spre ulike markedsføringstiltak til kundene og samarbeidspartnere, samtidig som vi legger med diverse kundefordeler våre bærekraftstiltak fører med seg, slik at vi opprettholder attraktvititeten.
På den måten skal vi overbevise flere om å velge bærekraftig i fremtiden.

Kilder:

https://www.ledernytt.no/hva-paavirker-integrasjon-av-baerekrafthensynet-i-salgsarbeidet.6218555-349898.html

Sosiale medier IKEA:
https://www.facebook.com/ikeanorge/
https://www.instagram.com/ikeanorge/?hl=nb
https://twitter.com/IKEANorge

IKEA og FNs bærekraftsmål

Vi har startet med neste modul i valgemne digital markedsføring ved Høyskolen Kristiania, og er allerede godt i gang med forelesningene i temaet sosial kommunikasjon – i et bærekraftsperspektiv, som holdes av Cecilie Staude.

I forbindelse med eksamen skal vi i denne modellen levere en oppgave i gruppe, der vi skal utvikle en kommunikasjonsplan for en selvvalgt virksomhet. Sammen med medstudent Erling Aalvik skal vi skrive om IKEA og ta for oss hvordan de jobber for å nå flere av FNs bærekraftsmål. I tillegg til dette skal vi hvordan de benytter bærekraft i sin markedskommunikasjon og hvilke kanaler de bruker for å kommunisere. Vi skal ta for oss hva IKEA gjør for øyeblikket og hva vi mener er mest bransjerelevant for å bidra til å nå bærekraftsmålene. Nedenfor skal jeg ta for meg hvilke av FNs bærekraftsmål og delmål som Erling og jeg mener er de mest bransjerelevante.

Hva er FNs bærekraftsmål?

FNs bærekraftsmål er verdens felles plan om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Det finnes 17 bærekraftsmål og hver av disse har også delmål, der hver enkelt har sin beskrivelse av hvordan man kan bidra til dette. På denne måten er det enkelt for virksomheter å se hvordan de kan bidra gjennom sin bransje for at man skal kunne nå disse målene innen 2030.
Mange store bedrifter har satt seg tydelige mål for hvordan de skal kunne bidra til ett eller flere av disse målene. Å være bærekraftig har gått fra å være et valg til å bli en nødvendighet for å bli valgt av samarbeidspartnere og den bevisste forbrukeren, men også hvis man skal nå disse målene. Under ligger en grafisk fremvisning av de 17 bærekraftsmålene.

Skjermbilde fra FNs hjemmebilder

IKEA

IKEA er en global leverandør av hjemmeinnredning og baserer seg på å produsere praktiske og nyttig hjemmeinnredning. Deres modell fokuserer på å være prisdifferensiering slik at folk flest har mulighet til å kjøpe produktene deres, som gjør at de tiltrekker særlig yngre kundegrupper.

En av grunnenen til at vi valgte IKEA når vi bestemte hvilken virksomhet vi skulle ta for oss var at de allerede er svært opptatt av bærekraft og bærekraftsmålene. Blant annet gjennom deres program People & Planet Positive, som de startet i 2012, der de har stort fokus på bærekraftsmålene og hvordan de kan være med på å bidra for å nå disse. Denne langsiktige visjonen er at man skal imøtekomme behovene til dagens generasjon, uten å ødelegge for fremtidige generasjoner. Vi mener også det er mulig for IKEA å bidra på andre måter, som vi vil presentere i besvarelsen vår.

IKEAs program People & Planet Positive representerer deres interne mål og ambisjoner for å nå FNs bærekraftsmål, og er deres bidrag for at disse målene skal nås innen 2030. Programmet inneholder tre fokusområder som IKEA mener er de tre største utfordringene for deres bransje.
Programmet inneholder disse tre fokusområdene:

  1. Sunn og bærekraftig livsstil
  2. Sirkulasjon og klimapositiv
  3. Rettferdighet og likestilling

Likestilling og mangfold

«By 2030 our ambition is to create a positive social impact for everyone across the IKEA value chain»

IKEA mener at alle har rett til å bli behandlet rettferdig og få de samme mulighetene, uansett kjønn. De har derfor innen 2022 forpliktet seg til å nå likestilling i hele IKEA-kjeden – over hele verden. Dette for å sikre mulighetene til alle, uansett kjønn, slik at alle har like muligheter. De ønsker å nå 50/50 kjønnsbalanse i alle land, uansett stilling og nivå, i alle butikker så vel som styret.
I tillegg til dette mener IKEA at alle har rett til lik betaling for samme arbeidsoppgaver. De er medlem av «Equal pay international Coalition» (EPIC) og har lovt å sikre lik lønn for likt arbeid til alle i organisasjonen.

IKEA ser også på mangfold som en viktig oppgave. IKEA sier selv at de som handler hos dem har ulik kultur, hudfarge, språk og nasjonalitet, og de mener derfor at dette også burde gjelde for de som jobber hos dem. De mener at hver enkelt medarbeider tar med seg noe nytt til IKEA, og at et team med ulik bakgrunn bidrar til å føre IKEA fremover. De jobber derfor bevisst for at arbeidsmiljøet skal være mangfoldig og inkluderende, slik at alle skal kunne få være seg selv.

Dette står i tråd med FNs bærekraftsmål 5: Likestilling mellom kjønnene ved fokus på delmål 5.1: «Gjøre slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden.» og delmål 5.5: «Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer i beslutningsprosessene i det politiske, økonomiske og offentlige liv. «

Gjennom dette vil de også bidra til bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst. Som vises gjennom delmål 8.2: «Øke den økonomiske produktiviteten gjennom diversifisering, teknologisk modernisering og innovasjon, blant annet med vekt på lønnsomme og arbeidsintensive sektorer.» og delmål 8.4: » Til og med 2030 gradvis å bedre utnyttelsen av globale ressurser innenfor forbruk og produksjon, og arbeide for å oppheve koblingen mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser, i samsvar med det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, der de utviklede landene går foran.»

«Vi blir energiuavhengige»

IKEA har innsett at klimaendringene er en realitet og er klar over at elektrisitet fra fossilt brennstoff er en av grunnene til dette. Selv om ren energi er tilgjengelig er IKEA klar over at dette er kostbart.

«Løsningen ser du på himmelen. Så la oss alle ta utfordringen sammen.»

Derfor er IKEA innstilt på å bidra i kampen mot klimaendringen og har besluttet at de innen 2020 skal være energiuavhengige, ved å produsere like mye fornybar energi som de selv bruker.
De har installert 750 000 solcellepaneler, så langt, på varehusene deres og andre bygg. I tillegg til dette vil de oppfordre deres kunder til å bidra til dette ved å tilby produkter og tjenester som gjør det lettere å leve mer bærekraftig, blant annet ved å tilby solcellepaneler til kundene.

Ved å selv bidra til dette og i tillegg tilby disse tjenestene og produktene vil de i trå bidra med å nå bærekraftsmål 7: Ren energi for alle og spesielt delmål 7.1: «Innen 2030 sikre allmenn tilgang til pålitelige og moderne energitjenester til en overkommelig pris.» og delmål 7.2: «Innen 2030 betydelig øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk.»

De bidrar også til å nå bærekraftsmål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon og bærekraftsmål 13: Stoppe klimaendringene gjennom delmål 12.2: «Innen 2030 oppnå en bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser.», delmål 12.5: «Innen 2030 betydelig redusere avfallsmengden gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk.», delmål 13.1: «Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land.» og delmål 13.3: «Styrke enkeltpersoners og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samt styrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dette.»

Hva skal IKEA oppnå innen 2030?

Som vi kan se i teksten over har IKEA allerede planlagt flere tiltak til hvordan de skal bidra til å nå FNs bærekraftsmål. I tillegg til disse har IKEA satt seg flere mål som de ønsker å gjennomføre innen 2030.
Her er noen eksempler som IKEA selv har på sin hjemmeside:

• Designe produkter ut fra sirkulære prinsipper og av fornybare og gjenvunnede materialer. 
• Fjerne alle engangsartikler i plast innen 2020. 
• Redusere det samlede klimavtrykket med i gjennomsnitt 70 % per produkt. 
• Utslippsfri hjemlevering senest 2025. 
• Gjøre det enklere å ta vare på og gi IKEA-møbler et nytt liv.
• Strekke oss mot 100 % fornybar energi (strøm, varme, kjøling og annen brensel) i all produksjon.

IKEA har dermed store visjoner for hvordan de skal bidra til å nå FNs bærekraftsmål og det er nærliggende å si at de har store ambisjoner om å bidra for å nå flere av disse målene innen 2030.

Kilder:

https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal
https://about.ikea.com/en/sustainability
https://www.ikea.com/ms/no_NO/pdf/sustainability_report/IKEA%20Sustainability%20Strategy_People%20%20Planet%20Positive.pdf

Mitt arbeid digitalt

I forbindelse med mitt fjerde semester ved høyskolen Kristiania har vi gjennom valgemnet digital markedsføring skrevet blogg gjennom januar. I disse blogginnleggene har vi måtte skrive om relevante tema for vår utdannelse, og hvordan fremtiden ser ut med tanke på fremtidig teknologi og den digitale verdenen.
Jeg har personlig lite erfaring med blogging fra før, så dette ble for min del en helt ny oppgave. Likevel var det betryggende at vi fikk relevante tema å skrive om. Dette betydde at jeg slapp å finne nye ting å skrive om hver gang, men også at det lå veldig mye informasjon om disse temaene ute på nettet.
For det er veldig enkelt å tilegne seg informasjon gjennom nettet.

Informasjon på sosiale medier

https://images.unsplash.com/photo-1535303311164-664fc9ec6532?ixlib=rb-1.2.1&ixid=eyJhcHBfaWQiOjEyMDd9&auto=format&fit=crop&w=634&q=80
Bildet hentet fra www.Unsplash.com

Sosiale medier er en mulighet til å dele informasjon med andre på. På grunn av nettverkseffekter, som oppstår når hver nye bruker på en tjeneste skaper verdi til nåværende deltakere. Det oppstår en eksponentiell vekst ved at våre forbindelser «liker», kommenterer eller deler informasjon, slik at det spres videre.
Personlig er jeg ikke veldig ivrig på å dele ting på sosiale medier, og er mer det man kaller en «lurker» på heltid. Jeg har tidligere følt at Facebook og lignende sosiale medier er unødvendig og tidsstjelende, så hvorfor føler jeg likevel et behov for å benytte meg av sosiale medier?

Sosiale medier – et nødvendig onde?

Jeg har til gode å oppleve noe negativt ved å benytte meg av sosiale medier, så med unntak av at det tar mye av tiden min, som forsåvidt er selvforskyldt. Likevel føler jeg at jeg ikke klarer meg uten på grunn av informasjonsdeling som foregår på nett.
De fleste kollokvie-, jobb-, idrettslag- og familiegrupper benytter seg av sosiale medier, og helst Facebook til informasjonsdeling.
Derfor er man «nødt» til å være på disse tjenestene for å få med seg den informasjonen som blir delt av andre, men også hvis man må dele informasjon med andre.

assorted-color social media signage
Bildet hentet fra www.unsplash.com

Twitter – nyheter og humor kombinert

Jeg nevnte tidligere i teksten at jeg er en «lurker» på sosiale medier, og dette er nok aller tydeligst på Twitter. Jeg bruker Twitter som en informasjonskilde og en enkel måte å lese seg opp på saker som interesserer meg. Fordi man velger selv hvem man vil følge, kan man indirekte velge hvilke nyheter man får opp.
For min egen del har jeg valgt en kombinasjon av nyhets-og sportsjournalister og noen humorsider.

Twitter er også en side jeg benytter meg av for å videredele informasjon med bekjente eller andre følgere. «like» eller «retweet»-funksjonene gjør at man «deler» det videre på sin egen profil, eller at jeg bruker delingsfunksjonen, slik at jeg kan dele innhold fra Twitter til andre sosiale medier med venner.

Den digitale profilen

Ved å bruke sosiale medier og være aktiv skaffer man seg et nettverk. På Facebook kalles disse for «venner», men hvor mange av de man er venn med på Facebook, er man venn med i virkeligheten? Andre sosiale medier har andre måter å dele dette inn etter. Instagram og Twitter bruker «følger», slik at man kan følge noen, uten at de følger deg tilbake. LinkedIn er tilnærmet likt Facebook, men her kaller man det for «forbindelser». Vet å benytte seg av alle disse ulike sosiale mediene utvider man nettverket sitt, og dermed skaper man seg en digital profil som folk legger merke til.

Nettverk er en fin måte å komme i kontakt med de riktige folkene, som til slutt gjør at man ender opp med sin drømmejobb.